Blåsøndag

Været i dag - sol, lett dis - max/min 27,4/13,5

På tross av dystre spådommer blei dagen aldeles nydelige. Ikkje ei sky, godt og varmt og vindstilt. Sånne dager kan du tella på 10 fingrar i året på disse trakter av landet/verden.

Skipper og skuta fra et tidligare strandhogg

Itte frokost og ein langsomme oppklarning i håve itte gårsdagens julaselskab fekk me lyst på ein liden tur. Og siden me har ein blåe skjærgårdsjeep liggande på vår bådplass, så attpåtil e i vår eie, kom me på den glupe ideen å te ein tur med den. Så me fant fram vestane, nyglane pluss ei kanna med drivstoff. I shorts og sandaler. Turen jekk rundt øynå for å ta i øyesyn et par strandperler så e for salg i prisklasse 6 mill +. Fine plasser begge to, men di selges dessverre uden værgaranti. Av den grunn vil eg heller anbefala eventuelle interesserte å kjøba fritidsbolig med værgaranti for 1,5-2 mill. Du kan reisa sykt mange ganger te Spania for prisdifferansen. For det e jo kjekkare å tilbringa fritiå i fina veret enn å stå onna ein eller aen plass i pøsreggen. Syns nå eg.

Fra sørsiå av Idse kryssa me øve Høgsfjorden mod Bergsagel, og tøffte langs land nordøve heilt te Tingholmen. Der e mange fine plasser heilt i strandkanten med allslags påbygg å tilbygg å småbygg. Det slo meg plutseligt at det e tvilsomt om Sandnes kommune någen gang har tatt den søndagsturen.

Om kvelden bestemte me oss for å starta pendlartilværelsen igjen. Så lenge veret holde går jo det fint. Det går til og med greit om der sko komma ei bøja å to og. Bare me ikkje havne ner på di sedvanlige 11-12 gradene. Då kan me liga godt sidda innendørs jemma. Men det betyr at eg må opp før hynså om morningen for å rekka halv syv båden fra Oanes.

Jul(i) juli

Været i dag - skyet, noen byger - max/min 22,8/15,6

Ein dag med litt sol og varme e i grunnen nok her te lands. Me må nok bare ver fornødde med at det ikkje regne å blåse kontinuerligt. Så lørdag va det litt tebage te normalen, lavare temperatur og reggen, jaffal litt reggen. Sannsynligvis e det bare bjynnelsen på ei nye uga med sjidver. Intensjonen om hytteliv og pendling henge nok i ein tynne tråd nå.

Nå også julimad

Inspirerte av klimaet inviterte me derfor te julaselskab med ekta pinnakjydd, kålrabistappa, akevitt og ellers det så måtte hørra te. Vertskabet fra fredag kom, pluss Trine og Egil. Ska sei det smakte godt, pinnakjytt pleie forøvrigt gjør det uansett. Me satt ude te øve halv tri. Starta med shorts, sandaler å T-skjorta, og endte opp med langbuksa, strømper og fleece. Og full fyr på udepeisen. Det blei ei slags julastemning i juli på ein måde, sjøl om knott og mygg opplevdes som et litt forstyrrande element i et julaselskab.

Me droppte "På låven sitter nissen...", me ska jo gjerna hilsa på naboane i mårå og.

Slakting

Været i dag - regnbyger, oppklarning og sol ettermiddag - max/min 13,3/2,8

Itte frokost va det klart for høytrykkspyling av resten av terrassane. I utgangspunktet så kje di så galne ud, men eg ska jammen sei at synet bedro. Der va kje så møje grønska på sørsiå naturligt nok, men te gjengjeld va di utroligt skitne. Så der jekk med et par timar med spyling før eg va fornødde. Nå ser det plutseligt ud som om me har fått nye terrasse. Hvis dokker komme på besøg så husk å setta skonå på udsiå.

Nå e granå på vei te di evige jaktmarker - du blir kje savna

Ittepå va det klart for trefelling. Der står to gigantiske grantrær på nordøst siå av hyttå så vokse cirka ein meter i året. Eller rettare sagt stod. For nå e det eina vekke. Eg har hatt planer om å dreba di to trenå i mange år, men har utsatt det, mest av redsel for di sko ramla feil vei og knusa hyttå. I dag va imidlertid forholdene for trefelling optimale, null i vindstyrke og ingen mygg. Eg fekk med meg Arnstein og jekk igang. Itte litt forarbeid med taustrekking og planlegging datt treet i bakken med dunder og brag. Nøyaktigt på millimeteren der me hadde tenkt. Me to kan nemligt kunsten med å fella trær. I dette tilfellet kalles det muligens ikkje trefelling heller, merr treslakting. Me målte nemligt beistet te 17 meter høgt og 60cm i diameter. Og merr enn 30 årringer. Me sjekkte ikkje vektå, men eg tippe minst et tonn. Nå e det jaffal nere og vekke, med et lass med gammale mose øve rodå. Det e jo alltid viktigt å skjula sine spor. Eg må jo innrømma at det va kje mitt tre. Kem så eide det vett eg imidlertid ikkje, der sto dessverre kje navn på det.

Uden at eg lige å innrømma det, må eg ver ærlige å sei at eg va temmeligt udsleden ittepå. Der e ganske møje jobb med treslakting. Forarbeidet, selva slaktet, kvisting, rydding, oppkapping og vekkfrakting. Det va såpass slidsomt at itte ein dusj måtte eg legga meg nerpå sofaen for ein liden times kvil. Og det e sjelden kost for denne karen. Sånt skjer vanligvis kun itte ein slidsomme stranddag i solstolen på Playa del Cura eller tilsvarende strender.

Udøve ittemiddagen klarna det opp, og solå kom te syne. Me satt ude og slappte av med litt vino tinto og cerveza før middag. Der diska kånå opp med pinnakjød og kålrabistappa. Ein perfekte lørdagsmiddag i solnedgangen foran bålet i udepeisen. Med forrektige Aalborgs Jubileums Aquavit og pils i glassene. Me satt ude te nærmare ni, før me nok ein gang kom på at me faktisk har ei varme goe stua å trekka inn i.

Det e ein fine følelse å ver fornøyde med arbeidsinnsatsen ved dagens slutt. Eg tror eg komme te ver minst liga fornøyde når det sista treet ligge ferigt opplødde i vedstabelen. Klar for å varma ennå ein gang.

Et tegn fra oven?

Været påskeaften - sol, lettskyet - max/min 11,3/-3,1

I dag måtte me på handletur. Der va tomt for brød og sjokolademelk, dermed va det avgårde te Jørpeland på årets ant stysste handledag, nest itte litla julaftå. Påskeaftå e forresten den einaste dagen i året kor der e trafikkaos på Jørpeland. Då har visst adle tomt kjøleskab og brødskuffa enten di e på hyttetur eller e fastboande. Eg e forresten litt usikker på om eg kan kalla Jørpeland for bygd, det blei nemligt registrert som by i 1998 med det svimlande innbyggertallet 6200. Det e f eks omtrent liga mange som befinne seg på et av undergrunnstogene i London i rusjtiå. Men det e nå ein gang sånn. Der e jo til og med någen så titulere Sandnes som by. Der e eg imidlertid kategoriske, Sandnes e definitivt ei bygd.

Et velkomment vårtegn - gjesser på vei mod nord

Egentligt passte det greit med ein handletur, for Amalie måtte reisa hjem i dag ligavel. Hu sko nemligt på skitur på søndagen, så me kjørte na te Tauferjå i same slengen. Og så fekk me samtidigt benytta anledningen te å fyll opp påskeeggene te Ine og Viljar. Di bjynte å bli faretruande tomme.

Ellers va det duka for besøk fra storbyen, Trine og Egil hadde annonsert ein lørdagsvisitt. Og det passte jo utmerket, me hadde nemligt planlagt pinnakjød denne påskeaftå te avveksling fra det tradisjonella lammalåret. Pinnakjød va midt i blinken, me spiste til og med ude te tross for at gradestokken sank fort mod null når solå forsvant bag di høge granene i vest. (der e forresten store fare for at di ikkje overleve 2012). Men innen det hadde me hatt mange fine timar i solveggen på terrassen.

Et tegn fra oven?

Me opplevde forresten et merkeligt fenomen på himmelen mens me satt der. Eg vett kje heilt koss eg ska forklara dette, men i soldisen blei der danna to enorme ringar rundt solå. Og i den eine ringen, på kver sia av solå va der et slags lysande regnbuepunkt. Det va sikkert ikkje ein fantastisk goe beskrivelse, dette. Eg tok derfor et par eksperimentelle bilder for å prøva å fanga fenomenet på film. Det blei kje så veldig bra, men vise jaffal litt av inntrykket. Me fira så satt i solveggen på hyttå på Tangane påskeaftå 2012 har levd i merr enn tohundre år te samen, og va enige om at dette hadde ingen av oss sett før.

Kan det muligens ha vært et tegn fra oven, som svar på ein visse skepsis i fredagens blogg? I Life of Brian ville det jaffal garantert blitt tolka dithen.