100 år

Været i dag - noen byger om morgenen, senere lettskyet opphold - max/min 13,0/7,6

Familiebilde på tunet i 1918. Mor mi te høyre.
Lure litt på kem så va fotograf... 

Akkurat i dag kunne mor mi fylt hundre år. Hu kom te verden den 30 april i 1912, nøyaktigt femten dager itte at SS Titanic jekk på et isfjell på vei te New York og sank med mann og mus. Eg vett kje om den nyheden ennå hadde nådd den litle husmannsplassen Svortebekk som lå langt langt oppi ei li innerst i Suldal. Der va di nok merr opptatt av at terminen for mor mi sin ankomst nærma seg med stormskritt. Eg vett kje koss det forejekk, men eg tvile sterkt på om der va någen slags form for fødselhjelp på den tiå. Og jaffal ikkje på Svortebekk kor der ikkje va vei eingang. Ikkje naboar heller i kilometers omkrets. Der bodde altså besteforeldrene mine i femten år på denne øde plassen før di flytta nærmare sivilisasjonen te Sandeid. Og der oppe i liå satte di te verden seks av sine totalt elleve ongar. Høyst sannsynligt uden svangerskabskurs, jordmor, lystgass, ammehjelp eller andre hjelpemidler, bortsett fra varmt vann og reine tøyfiller. Men di må jo ha gjort møje rektigt ligavel, for fira av di elleve leve ennå, og di andre blei temmeligt gamle.

Mor mi...

Mor mi blei seksogåtti, og hadde stort sett vært friske som ein fisk nøyaktigt liga lenge. Dessverre blei hu ramma av kreft i 1997, og døde av det et år ittepå. Men hvis ikkje det hadde skjedd hadde nok mor levd i beste velgående ennå. Di va lagd av et spesielt materiale i Vårvik slektå.

Eg feira ikkje dagen på aen måde enn å jobba hardt og lenge, akkurat i mor mi si ånd. Det va nemligt det hu gjorde sjøl jønå adle år, jobba ustanseligt både hjemma og i lønna arbeid. Så her på hyttå va det grantreet fra forrige helg som blei kløyva og lødd opp. Og det va pigede mange timars slid for ein utrente kontorist. Men det blei ligavel tid te ein liden bådtur for Viljar og meg innimydlå øktene. Pluss litt småkrabbefisking på bryggå.

Om kvelden grilla me pylser og satt litt ude og nøyd freden og roen. Men det blei ligavel ein korte udekveld, klokkå ni måtte me bare inn å få med oss PL-finalen City-United 1-0. Mens Viljar koste seg med DS'en sin. Det blir nok møje action og friske luft for han og, for an ba fint om an kunne få lov å legga seg klokkå ti. Det e kje alltid det e sånn...

Bursdag på Tangane

Været i dag - sol - max/min 6,0/-1,2

Sånn, der va  endeligt hyttesesongen i gang. Me reiste inn i to bilar, fylt te randen med folk, cola, sengtøy, mad, grillkull og påskesnob. Det viktigste for flertallet va nok det sista. Me kom tidligt avgårde, rakk kvart øve tri ferjå fra Lauvvik, og kjørte i moderat påsketrafikk. Det hadde vel kje bjynt for fullt ennå. Eller så va det allerede ferigt, folk har jo så møje fri for tiå.

Der blei någen rundar fram og tebage te bilen for frakting av pakkenellikar kan du sei. Hedligvis har parkeringsplassen komt nærmare og nærmare di siste årene. Nå e det kje merr enn femti meter å gå på flade sti. Det va någe aent før i tiå, di ti fysste årene itte at me kjøpte hyttå i -89. Då måtte me parkera bilen på Kjeksevåg, og gå 3 kilometer øve haug og hammar i allsalgs ver med kver sin smikkfodle ryggsekk. I tillegg te kver sin någenlunde  vektfordelte bag i kver hånd. Ska sei der har vært udvikling her, ja.

Ingen bursdag uden kaga

Hyttå va allerede godt oppvarmte, Tone og venninnå hadde tjuvstarta sesongen her allerede forrige helg og latt varmen stå på. Der var 24 grader inne, det va nesten sånn at me måtte starta med å luft ud. Viljar valgte selvfølgeligt si fasta seng, mens Ine og Amalie flytta rett inn i annekset. Vannet va tilkobla, men hadde vært frøse om nåttå. Det tinte heldigvis av seg sjøl i solå. Itte et par timars jobbing va det mesta i orden, sengtøy på sengene, ølet i kjøleskapet og solå skinte på terrassen.

Og så va det tid for bursdagsselskab på hyttevis. Amalie valgte å feira 15-års dagen på hyttå i år, koseligt det. Med pylser på grillen, fyr på udepeisen og "Hurra for deg som fyller ditt år..." Ittepå blei det kaker og kaffi innendørs sammen med Kirsti og Hilde så kom innom. Og så Viljar då, han va i perleform for dagen. Ikkje någe nytt det forresten, han pleie som regel å ver det. Nå hadd an gleda seg i ukevis for å reisa på hyttå i påsken. Skåret i gleden va at Krusebåden ikkje va klar te sjøsettas, og at den nya fiskastangå hans va ødelagte. Me må nok gjør någe med den saken.