Snart høst

Regn og regnbyger.
Senere lettskyet og
noen solglimt.

Været i dag - max/min temp 22,0/12,0

Me merke det ja, høsten e i anmarsj enten me lige det eller ei. På vei innøve mod ferjå på Lauvvik va trenå allerede bjynt å endra farge fra grønt te brunligt, spesielt bjørkå. E kje det tidligt? Kan liksom ikkje huska at såpass tydelige høsttegn starte før skolane har bjynt igjen. Men det e vel med husken så med alt aent, me glømme det.

Fritz å di på ferie

Fremdeles e der store trafikk på Ryfylkeveien, og ferjå va temmeligt fodle allerede kvart på tri avgangen. Der minke nok litt på tyskerane nå, men någen holde ut her oppe i steinrøyså ennå. Di med bobil så komme sørfra må jo ver folk så skyr sol og fina veret, tenke eg. Tenk kor møje lettare det ville vært for tyskerane å reist sørøve heller. Øve Alpene, Pyreneene, Kilimanjaro og ka di nå hette adle fjedlene så går an å kjøra øve. For på sørsiå av fjedlene e der nemligt fina veret alltid. I land som Italia, Kroatia, Sør-Frankrige, for ikkje å glømma Espana. Nei, der ska di ikkje kjøra, på flotte motorveier med eget krabbefelt heile veien. Di ska nordøve di, te fjords und fields von Norwegen på smale svingete veier med lange bilkøar itte seg. I pøsreggen og sørvest kuling. Der kor der e gratis camping på rasteplassene, gratis septiktømming i nermaste veisluk, gratis fisking i fjord og vann, og gratis bomavgift. Di pleie nemligt bare kjøra rett ijønå på rødt, vel vitende om at ingen får tag i di ittepå ligavel. Norwegen, das perfekte urlaubsland.

Så litt om fredagslivet på hyttå te slutt. Før grilling datt det plutseligt og uden forvarsel ner to store furutrer rett borti hogget mod parkeringsplassen. Det passte jo fantastisk godt, begge sto nemligt i veien for kveldssolå på terrassen vår. Og som nevnt i et tidligare blogginnlegg, trer e te for å hoggas. Nå gjenstår bare någen timar med oppkapping, kløyving, løing pluss oppmaling av greiner, men det e typisk lørdagsarbeid. For grillen venta jo.

Me la på ein liden fine indrefilet og spedde på med kver si halle chilipylsa te forrett. Me va akkurat ferigge å spisa når någen naboar så me kjenne kom på besøg. Di hadde tidligare nabohyttå, men flytta for någen år siden te ei nyare hytta litt nærmare sjøen å di. Hu e opprinneligt fra Bergen, men det gjør kje någe. Me e jo kje rasistar heller. Han e derimod temmeligt lokale i disse traktene. Såpass lokale at øyå her faktisk e oppkalde itt'an. Eller kanskje va det faren, han hette jo forresten og Idsø.

Det va blitt lørdag før di jekk jemøve i begmørknå itte ein koselige kveld foran udepeisen. Då hadde me i tilfeldige rekkefølge vært ijønå alt fra kloakk, barnebarn, fiskerioppsyn, NyttPåNyttPåIdse, bådliv, Spania og heilt te slutt Gud. Det va akkurat då någen kloge håver fant ud at det va på tide å ta kvelden...