100 år

Været i dag - noen byger om morgenen, senere lettskyet opphold - max/min 13,0/7,6

Familiebilde på tunet i 1918. Mor mi te høyre.
Lure litt på kem så va fotograf... 

Akkurat i dag kunne mor mi fylt hundre år. Hu kom te verden den 30 april i 1912, nøyaktigt femten dager itte at SS Titanic jekk på et isfjell på vei te New York og sank med mann og mus. Eg vett kje om den nyheden ennå hadde nådd den litle husmannsplassen Svortebekk som lå langt langt oppi ei li innerst i Suldal. Der va di nok merr opptatt av at terminen for mor mi sin ankomst nærma seg med stormskritt. Eg vett kje koss det forejekk, men eg tvile sterkt på om der va någen slags form for fødselhjelp på den tiå. Og jaffal ikkje på Svortebekk kor der ikkje va vei eingang. Ikkje naboar heller i kilometers omkrets. Der bodde altså besteforeldrene mine i femten år på denne øde plassen før di flytta nærmare sivilisasjonen te Sandeid. Og der oppe i liå satte di te verden seks av sine totalt elleve ongar. Høyst sannsynligt uden svangerskabskurs, jordmor, lystgass, ammehjelp eller andre hjelpemidler, bortsett fra varmt vann og reine tøyfiller. Men di må jo ha gjort møje rektigt ligavel, for fira av di elleve leve ennå, og di andre blei temmeligt gamle.

Mor mi...

Mor mi blei seksogåtti, og hadde stort sett vært friske som ein fisk nøyaktigt liga lenge. Dessverre blei hu ramma av kreft i 1997, og døde av det et år ittepå. Men hvis ikkje det hadde skjedd hadde nok mor levd i beste velgående ennå. Di va lagd av et spesielt materiale i Vårvik slektå.

Eg feira ikkje dagen på aen måde enn å jobba hardt og lenge, akkurat i mor mi si ånd. Det va nemligt det hu gjorde sjøl jønå adle år, jobba ustanseligt både hjemma og i lønna arbeid. Så her på hyttå va det grantreet fra forrige helg som blei kløyva og lødd opp. Og det va pigede mange timars slid for ein utrente kontorist. Men det blei ligavel tid te ein liden bådtur for Viljar og meg innimydlå øktene. Pluss litt småkrabbefisking på bryggå.

Om kvelden grilla me pylser og satt litt ude og nøyd freden og roen. Men det blei ligavel ein korte udekveld, klokkå ni måtte me bare inn å få med oss PL-finalen City-United 1-0. Mens Viljar koste seg med DS'en sin. Det blir nok møje action og friske luft for han og, for an ba fint om an kunne få lov å legga seg klokkå ti. Det e kje alltid det e sånn...

Bonushelg

Været i dag - sol - max/min 21,0/12,6

Det va egentlig kje meiningå å dra på hyttå denne helgå. Det va jo Ine sin konfirmasjon på lørdag, og dermed va den dagen i udgangspunktet opptatt. Men så meldte metrolygane såpass godt ver at me bestemte oss for å dra tidligt syndags morgen, ta fri fra jobb på mandag og droppa 1. mai toget i år. Sånn blir det bonushelger av. Nå ska det innrømmas at 1. mai feiringå med tog og faner og musikkorps har me aldri brydd oss om ligavel, og knapt nok sett det. Så det blir kje någe stort tab.

Goe plass å ver

Viljar fekk nyss om der va hyttetur på gang, og dermed va han klar som et egg te bli med. Spesielt når an hørte at Krusebåden va på plass med udsikter te fisketurer. Me rakk kvart øve elleve båden fra Lauvvik og va framme i tolv tiå. Merkeligt nok va ferjå temmeligt fodle te ver ein søndags formiddag. Men sånn e det visstnok nesten heila døgnet. Der e sannsynligvis ingen grunn te bekymring for det kommande Ryfast sambandet som muligens blir starta bygging av allerede te høsten eller vinteren.

Og som bestilt, i dag fekk me den fysste smaken av sommer dette året. Blå himmel og øve tyve grader. På terrassen hos oss trenge der kje bli merr, då går det an å sitta i solå uden å renna vekk. Får håba det e slutt på den lange kuldeperioden for denne gang.

Viljar og meg tok oss ein tur på sjøen for litt testing om Krusebåden hadde tålt vinteren. Og det hadd an. Det blei litt fisking uden fiskenapp. Det einaste nappet me hadde va når sluken satt seg fast i bånn sånn at me myst an. Eg fekk skyldå selvfølgeligt. Ellers fekk me prøva speeden og, jaffal opp te 25. Då syns kompisen min det va nok.

Resten av ittemiddagen va me rundt hyttå. Kasta litt piler på dartbrettet, hoppte litt på trampolinen sov litt i solsteiken og andre sånne typiske hytteting me pleie finna på i godveret. Om kvelden fyrte me opp den litle grillen og la på någen grillskiver og poteter. Viljar va bare litt sulten, sa an. I tillegg te to kjøttstykker jekk der ner seks skjever. Lure på ka så skjer når an blir skrubbsulten.

Me satt ude te halv elleve foran peisbålet. Heilt te foglane jekk og la seg. Då va det på tide å trekka inn. Det e jo kjekt å se koss der ser ud inne og, iblant.

Været i dag - lettskyet formiddag, senere regnbyger - max/min 11,0/5,6

Me trenge ikkje panelovnane på hyttå på ei stund

Naturligt nok blei det ein rolige søndag. Der va meldt dårligt ver, men det starta bedre fra morningen av enn frykta. Planen va å kløyva vedkubbane hvis arbeidslysten fremdeles va testede, og få lødd di opp te tørking. Midt på dagen kom ligavel det bebuda reggenet, dermed blei den planen skrinlagt. Me fekk ligavel gjort ein liden innsats og lødd opp vedskiene fra forrige helgs trefelling. Gu så mange ganger den veden varme.

Me fyrte opp grillen for ein liden lunsj før me rydda og reiste i halv fira tiå. Nå blir det et par uger te neste udgave av hyttebloggen, for neste helg e det konfirmasjon for Ini'en. Då stille me opp som stolte besteforeldre. Men den begivenheten får eventuelt andre blogga om...

Monstertreet e endeligt historie

Været i dag - lettskyet, litt sol - max/min 13,0/5,6

Som antyda i bloggen i et tidligare innlegg sto der ett tre igjen på nordsiå av hyttå som levde farligt. Dagen starta fint, lettskyet og vindstille, altså perfekte forhold for trefelling. Bare for å ha sagt det, dette va kje någe alminneligt tre som eg felle 15-20 av i året. Dette va et monstrum av et grantre. Bortimod tjue meter høgt og tri meter fra hytteveggen.

Tømmer-John synlig fornøyd med trofeet

Siden Arnstein og meg regnes som spesialistar på dette området ittekvert, vurderte me forholdene te ver optimale. Ligavel va det med ein visst grad av nervøsitet me jekk i gang. På forhånd hadde eg vært oppe og festa et tau på 5-6 meter for styring, og sagd av adle greinene på vei nerigjen.

Men monsteret datt i bakken omtrent på millimeten itte beregningen, nesten sagt som vanligt. For å sei det på ein aen måde, hvis det hadde ramla motsatt vei hadde hyttå vår vært pinnaved nå. Det e kje umuligt at di så stelle med Richters skala registerte et udslag i elleve tiå i formiddag, for heile grunnen rista når uhyret deiste i bakken. Eg talte 37 årringer og målte lengden te 17-18 meter og diameteren te sytti i bånn. (hallooo, det ville forresten vært heilt gale hvis diameteren va 70 i toppen).

Men nå e det jaffal nere, og på vei te di evige granskogers rike. Med andre ord, ferigt oppkappa i passe kubber, klar for kløyving og oppløing. Gu for ein lettelse det va å få driden ner. Nå gjenstår det bare ca 350 grantrær pluss ein håndfull furuer før eg e fornøyde. Men di e heldigvis av ein heilt aen kaliber enn dette.

Greit å bruga ein referanse så adle kjenne

Det e hardt å ver tømmerhogger. Eg va heilt fullstendigt udsleden itte seks timar med fysisk slid. Men så e der vel ingen så regnes som ungdom lenger når di nærme seg seksti heller. Itte ein goe dusj va det derfor aldeles herligt å legga seg ner på sofaen for ein liden quil.

Me grilla litt pylser og spare-ribs om kvelden. Gundersens kom på besøk, og me satt ude foran bålet fram te det blei litt for kaldt. Då va klokkå blitt bortimod ni før me trakk inn i hyttå. Der e faktisk litt koseligt der og...

Start på båtsesongen

Været i dag - lettskyet - max/min 11,4/4,2

Fredag blei båden klargjorte og sjøsatte for sesongen. Jaja, klargjorte og klargjorte fru Blom, vårpussen besto ganske enkelt av vasking med zalovann og spyling. Thats it. Okei då, eg hadde lada opp batteriet i forveien, men det regnes liksom ikkje som vårpuss. Startproblemer itte ein lange vinter? Tja, dersom det betyr at an starta fysst på andre forsøk, så kan me kanskje sei det. Men det va egentligt ikkje Mercury'en sin feil, det va eg så glømte å gi gass på spaken. Det ska an nemligt ha

Turen øve fjorden tok tjue minutt. Der blåste friskt fra sydost, altså midt imod, så eg måtte ner i 10 knop øve Høgsfjorden. Så det va årsaken te at det tok så lange tid. Eg hadde heldigvis tatt forholdsregler, og kledd meg godt med vindjakke, lue og hansker, for der va kje akkurat lummert i modvinden.

Her bor Krusebåden fram te september

Vel framme blei Krusebåden fortøyd på sin faste plass nummer femten, og der ligg an godt. Eg må bare huska å lås an med kjettingen, for det blir nok ei stund te an blir brukte igjen. Eg låste opp hyttå i fira tiå, la i ovnen og satt på kaffien. Der va kje veldig mange folk i hyttene, men der kom någen ittekvert. Rusla ein liden tur i freden og roen, og langs veien blei eg plutseligt inviterte i et guttatur-selskap mens eg passerte på stien. Det va ein gjeng på fira så hadde fått lov av kånene å reisa aleina, og det hadde jo forresten eg og. Kånå mi sko nemligt på jentefest på Vaulen, og dermed kunne jo eg vært klar for ein rølpefest. Bortsett fra det faktum at di hadde komt på torsdag, og det bar stemningen preg av kan du sei. Eg fekk meg ein drink og me satt og radla ei stund. Før eg fant ud at hvis eg sko komma meg opp på dis nivå mått eg tatt tri melkeglass 96 på styrten. Dermed sa eg fint takk for meg itte ei lidå hyggastund, og jekk heller jem på terrassen og varmte någen middagsrester fra i går.

I kveldingå jekk eg på ein liden nabovisitt te Gundersens. Møje roligare det. Litt godt i glasset og litt koselige diskusjon om både det eina og andra. Det blei lørdag og vel så det før eg potla meg jem i seng.

Mission completed

Været i dag - skiftende skydekke, mye sol - max/min 12,3/1,9

I dag blei trestammen kappet opp i brennbare lengder og klyvd. Nå ligge der ein anseelige haug med vedskier som blir tørre og fine te høsten og vinteren. Dermed e oppdraget med likvidering av 17 meter grantre fullført. Men nå har me så mye ved på hyttå at me må vurdera å frakta någe hjem ittekvert.

74 m2 hytte med ett mål tomt for 3,65 mill - velbekomme

Men før det hadde me spasert ein liden runde jønå skogen te Stokkavigå og tebage langs veien. Va oppe å så på ei nye hytta som e bygd, og som e te salgs for den nette sum av 3,65 mill. Hyttå så fine ud den med lyse og fine paneler og golv. To små og et litt større soverom, ikkje altfor store stua kombinert med kjøkken, et lide bad/toalett og thats it. Det e jaggu ikkje møje du får for millionane nå for tiå. Der e bygd ei nye bådhavn rett i nærheten med plass te ca tjue bådar. Eg vett jo kje om der fylle bådplass med denne hyttå, men for den prisen burde det absolutt gjør det.

Mens me sto der på svaberget i solskinnet så me mot byen at der pøsregna der. Her på Island in the Sun skinte imidlertid solå nesten uavbrutt.

Itte ein liden lunsj med litt rester av pinnekjøttet fra i går pakte me sakene og kjørte sånn at me rakk fira ferjå fra Oanes. I mellomtiå har det andra stora grantreet all grunn te å ver dridnervøse - for på fredag komme me tebage.

Slakting

Været i dag - regnbyger, oppklarning og sol ettermiddag - max/min 13,3/2,8

Itte frokost va det klart for høytrykkspyling av resten av terrassane. I utgangspunktet så kje di så galne ud, men eg ska jammen sei at synet bedro. Der va kje så møje grønska på sørsiå naturligt nok, men te gjengjeld va di utroligt skitne. Så der jekk med et par timar med spyling før eg va fornødde. Nå ser det plutseligt ud som om me har fått nye terrasse. Hvis dokker komme på besøg så husk å setta skonå på udsiå.

Nå e granå på vei te di evige jaktmarker - du blir kje savna

Ittepå va det klart for trefelling. Der står to gigantiske grantrær på nordøst siå av hyttå så vokse cirka ein meter i året. Eller rettare sagt stod. For nå e det eina vekke. Eg har hatt planer om å dreba di to trenå i mange år, men har utsatt det, mest av redsel for di sko ramla feil vei og knusa hyttå. I dag va imidlertid forholdene for trefelling optimale, null i vindstyrke og ingen mygg. Eg fekk med meg Arnstein og jekk igang. Itte litt forarbeid med taustrekking og planlegging datt treet i bakken med dunder og brag. Nøyaktigt på millimeteren der me hadde tenkt. Me to kan nemligt kunsten med å fella trær. I dette tilfellet kalles det muligens ikkje trefelling heller, merr treslakting. Me målte nemligt beistet te 17 meter høgt og 60cm i diameter. Og merr enn 30 årringer. Me sjekkte ikkje vektå, men eg tippe minst et tonn. Nå e det jaffal nere og vekke, med et lass med gammale mose øve rodå. Det e jo alltid viktigt å skjula sine spor. Eg må jo innrømma at det va kje mitt tre. Kem så eide det vett eg imidlertid ikkje, der sto dessverre kje navn på det.

Uden at eg lige å innrømma det, må eg ver ærlige å sei at eg va temmeligt udsleden ittepå. Der e ganske møje jobb med treslakting. Forarbeidet, selva slaktet, kvisting, rydding, oppkapping og vekkfrakting. Det va såpass slidsomt at itte ein dusj måtte eg legga meg nerpå sofaen for ein liden times kvil. Og det e sjelden kost for denne karen. Sånt skjer vanligvis kun itte ein slidsomme stranddag i solstolen på Playa del Cura eller tilsvarende strender.

Udøve ittemiddagen klarna det opp, og solå kom te syne. Me satt ude og slappte av med litt vino tinto og cerveza før middag. Der diska kånå opp med pinnakjød og kålrabistappa. Ein perfekte lørdagsmiddag i solnedgangen foran bålet i udepeisen. Med forrektige Aalborgs Jubileums Aquavit og pils i glassene. Me satt ude te nærmare ni, før me nok ein gang kom på at me faktisk har ei varme goe stua å trekka inn i.

Det e ein fine følelse å ver fornøyde med arbeidsinnsatsen ved dagens slutt. Eg tror eg komme te ver minst liga fornøyde når det sista treet ligge ferigt opplødde i vedstabelen. Klar for å varma ennå ein gang.

Ekta skogsro

Været fredag - lettskyet, noen regnbyger - max/min 12,2/5,4

Fyssta helgå itte påske pleie der erfaringsmessigt ver forholdsvis lide folk i hyttene. Eg vett kje ka det komme av, men sånn e det nå bare. Det e sannsynligvis ikkje et spesielt Tangane-fenomen, sånn e det sikkert i heila hytte-Norge. Det holdt stikk denne helgå og. På parkeringsplassen som der i heile påsken sto 12-14 bilar e der nå 4-5. Ein av di e altså vår svarte VW Touran med grønne skilter. Selvfølgeligt vil någen kanskje sei, ellers hadde me jo kje visst dette.

Denne karen gjør jobben godt

Me kom oss tidligt avgårde. Stempla ud fra jobb klokkå to og nådde kvart på tri ferjå. Hadde med oss ein del nyinvesteringar, bl a nye trillebår, torvstrø te dassen, krabbehov te Viljar pluss høytrykkspylaren med terrassevasker. I tillegg te den vanlige bagen med kler og kjøleboksen med mad. Av og te e eg veldig glae for at me har bil med grønne skilter, kan du sei.

Terrassane trenge helst vasking kvert år, spesielt den på nordsiå. Der danne der seg alltid et grønskelag som blir utroligt glatt når det e vått. Og det e der jo rett så det e her i Noruga. Av ein eller aen grunn e der lide grønska i spanialand. Lure på koffor. Uansett, eg fekk nå vaska den glatte terrassen i går ittemiddag sånn at me sleppe å gå på trynet der. Jaffal ikkje pga glattå, men der kan jo ver andre grunnar som ikkje har någe med grønska å gjør. Men det kan neppe høytrykkspylaren gjør någe med. Den store terrassen får venta te lørdag.

Itte jobben va gjort va det godt å setta seg ner i hytteveggen og slapp av. Der va nemligt optimale forhold for avslapping akkurat då. Blikkstilt, lettskya, ingen motorsager (eller høytrykkspylere for den saks skyld), ingen biltrafikk, ingen ungeskrik. Kort og godt bare fullstendigt skogsro. Ja bortsett fra di hekkans fuglane då, di holdt et himla leven fra tretoppane. Gjøk og sisik, trost og stær så det hette i sangbogå fra folkeskolen. Men det bråket absolutt te leva med. Det va faktisk sånn at eg fekk lyst på ein Veterano og ein liden Cohiba sigar te kaffidråben. Og sånn blei det.

Fyr på peisen både her og der

Seinare fyrte me opp i udepeisen og diska opp med fredagsmaten. Grillen fekk kvila, valget falt på ekta ferske reger fra Helgø å di. Helgø va nemligt di einaste så hadde ferske reger på fredag. Då kan di så kjenne Helgø å di tenka seg sjøl at det kosta plenty på ein måde. Men me står i det og, di va jaffal jysla goe. Enkelt og greit med brød, sitron og øl som tilbehør. Me satt ude te øve ni, då va der litt småkaldt på tross av full bålfyring. Fem-seks grader e jo kje akkurat trivselstemperatur, sjøl for oss nordboere.

Heldigvis va der fyr i peisen inne og.

Påske sorti

Været 1. påskedag - for det meste lettskyet, yr til kvelden max/min 7,0/-3,2

Så va hyttepåsken forbi for denne gang. Itte ein samla helhetsvurdering, som det så fint hette, bestemte me oss for jemtur allerede søndag te tross for at planen va mandag. Helhetsvurderingen va baserte på tri faktorar. Dårlige vermelding for mandag, Viljar lengta jem og Ine så ud som u kjeda seg ein smule itte at Amalie reiste.

Daffodiller

Derfor starta me nokså tidligt med rydding og pakking. Før me reiste grilla me ein pakke med pylser te lunsj. Me rakk akkurat tri båden fra Oanes, og va ein av di siste som kom med den avgangen. Den travle påsketrafikken så di varsla på radioen hadde åpenbart ikkje starta ennå.

Me va kje før komt te byen før det annonserta reggenet kom.

Et tegn fra oven?

Været påskeaften - sol, lettskyet - max/min 11,3/-3,1

I dag måtte me på handletur. Der va tomt for brød og sjokolademelk, dermed va det avgårde te Jørpeland på årets ant stysste handledag, nest itte litla julaftå. Påskeaftå e forresten den einaste dagen i året kor der e trafikkaos på Jørpeland. Då har visst adle tomt kjøleskab og brødskuffa enten di e på hyttetur eller e fastboande. Eg e forresten litt usikker på om eg kan kalla Jørpeland for bygd, det blei nemligt registrert som by i 1998 med det svimlande innbyggertallet 6200. Det e f eks omtrent liga mange som befinne seg på et av undergrunnstogene i London i rusjtiå. Men det e nå ein gang sånn. Der e jo til og med någen så titulere Sandnes som by. Der e eg imidlertid kategoriske, Sandnes e definitivt ei bygd.

Et velkomment vårtegn - gjesser på vei mod nord

Egentligt passte det greit med ein handletur, for Amalie måtte reisa hjem i dag ligavel. Hu sko nemligt på skitur på søndagen, så me kjørte na te Tauferjå i same slengen. Og så fekk me samtidigt benytta anledningen te å fyll opp påskeeggene te Ine og Viljar. Di bjynte å bli faretruande tomme.

Ellers va det duka for besøk fra storbyen, Trine og Egil hadde annonsert ein lørdagsvisitt. Og det passte jo utmerket, me hadde nemligt planlagt pinnakjød denne påskeaftå te avveksling fra det tradisjonella lammalåret. Pinnakjød va midt i blinken, me spiste til og med ude te tross for at gradestokken sank fort mod null når solå forsvant bag di høge granene i vest. (der e forresten store fare for at di ikkje overleve 2012). Men innen det hadde me hatt mange fine timar i solveggen på terrassen.

Et tegn fra oven?

Me opplevde forresten et merkeligt fenomen på himmelen mens me satt der. Eg vett kje heilt koss eg ska forklara dette, men i soldisen blei der danna to enorme ringar rundt solå. Og i den eine ringen, på kver sia av solå va der et slags lysande regnbuepunkt. Det va sikkert ikkje ein fantastisk goe beskrivelse, dette. Eg tok derfor et par eksperimentelle bilder for å prøva å fanga fenomenet på film. Det blei kje så veldig bra, men vise jaffal litt av inntrykket. Me fira så satt i solveggen på hyttå på Tangane påskeaftå 2012 har levd i merr enn tohundre år te samen, og va enige om at dette hadde ingen av oss sett før.

Kan det muligens ha vært et tegn fra oven, som svar på ein visse skepsis i fredagens blogg? I Life of Brian ville det jaffal garantert blitt tolka dithen.

Langfredag

Været langfredag - delvis skyet, endel sol - max/min 9,6/2,5

Lure på om meterolygane har fått nye instrumenter eller någe, for nå e det tredje dagen på rad at meldingane stemme. Eller har di muligens vært på kurs. Itte ein lange regnværsdag på skjærtorsdag lovte di nemligt sol på langfredag. Og sånn blei det, kanskje litt merr skyer enn ka di sa på forhånd, men pyttsann, me tåle fint det.

Sånn ser altså ein DS ud...

Der blåste ein go del, sånn at fisking fra land mot nordvest kuling ikkje ville blitt ein særligt behagelige opplevelse. Sannsynligvis hadde me ikkje fått ud snøre eingang, derfor droppte meg og Viljar di planene. Isteden blei di fleste aktivitetene lagt te det indra nærmiljøet, altså på terrassen. Der e der goe skjerming mod nordvesten. Dvs tenåringane jekk seg ein lange rekognoseringstur på øyå midt på dagen. Eg vett kje ka di speida itte eg, men det e løje med det. I fjortisalderen får di ofta andre interesser enn di hadde i fjor. Og minsten sin DS fekk kjørt seg kraftigt. For di så ikkje e inne i terminologien, så e ein DS ein Nintendo. Stadigt liga forvirra? Eg og, sjøl om eg sjønne at det e ein spelemaskin.

Ellers e langfredag visstnok årets helligste dag, itte det eg har forstått. Det har samenheng med någe så skjedde for nokså nøyaktigt totusenogtolv år siden. Eg presisere nokså, for dødsdatoen te Jesus fra Nasaret e merkeligt nok forskjellige fra år te år. Bare det kan ver grunn te å lura litt, men det e kje bare derfor me e forholdsvis skeptiske. Det e liksom heila konseptet så virke litt for møje Asbjørnsen og Moe aktigt. Det va vel kanskje fra den bogå di to eventyrsamlerane fekk sin inspirasjon og i si tid.

I år trodde di dødsdagen va 6 april,
i fjor meinte ekspertane at det va et par uger seinare

Men uansett, langfredag e me av respekt for andre si tro mest muligt i ro, og bråke jaffal ikkje med motorsager eller hamring og banking å sånn. Bortsett fra naboen då, der jekk det i saging og banking nesten heile dagen. Det e forresten den same naboen så alltid drar fram plenklypparen 1. mai og gjør allslags andre jobbeaktiviteter akkurat den dagen. Eg derimot holdt meg stort sett rolige, sjøl om det va vanskeligt. Eg ska innrømma at eg dro fram vannslangen og spylte glasstaket på terrassen fri for barnåler, kongler og grønska og sånn. Men det bråkte jaffal ikkje någe særligt.

Om ittemiddagen arrangerte me felles grilling hos oss, samen med Gundersens å di. Har dokker smakt grillde komler? Ikkje eg heller, men det va visst godt. Det må dog bemerkas at dette va rester fra i går som blei oppvarma i folie. Ellers jekk det i koteletter, lomos (altså koteletter uden bein), pylser, grillpoteter, salados og aent godt tilbehør. Me satt ude ei goe stund itte solå hadde gått ner med fyr på peisen og pledd rundt beinå.

Men der va heldigvis någen så tok te vede og foreslo at me sko trekka inn i hyttå. For det går jo faktisk an det og.

Litt te bøndene

Været skjærtorsdag - regn - max/min 9,0/3,5


Så kom reggenet for fullt. Der va muligens opphold någen minutter innimellom, men det va kje ofta. Og det varte fra me sto opp te me la oss, og sikkert lenger og. Nå ska det innrømmas at Gislefoss'en å di hadde meldt dette, så det kom kje akkurat som ei bomba, men me håbe jo alltid at di ska bomma den veien. Men altså ikkje denne gangen. Bøndene må jaffala ver happy te ein forandring.

Ill. foto 

Dermed blei det ein lange innedag med lesing, yatzy, rummikub, oppgaver og allslags andre inneting. Bare avbrutt av någen måltider, deriblant Bjørg sin jemmalagte pizza i langpanne, den så e så goe. Der va kun smular igjen ittepå. Og om kvelden va det tid for påskekrim med innlagt hyl og hvin fra sofakroken, der så ongdommen satt.

Men då hadde minstemann lagt seg. Han savna visst mammaen sin i dag, stakkars.

Fina påskeveret

Været i dag - sol - max/min 12,5/-1,2

Nye dugnad i vente...

Hvis påsken fortsette sånn så an har bjynt blir dette alle tiders drømmepåske. Der har kje vært ei sky å se på himmelen på to dager, og absolutt vindstille. Der e imidlertid ingen plagsomme varme i luftå, det e kun solå så gjør at tempen føles bra. Te gjengjeld virke den store gule varmekilden så godt at me kan sitta temmeligt lettkledde på terrassen. Spesielt kjekt for tenåringane så trenge litt farge på kroppen itte ein lange vinter.

Ute på bryggekanten, stille satt vesle ......

Men når der e såpass kaldt i luftå betyr det samtidigt nattefrost. Som igjen resulterte i at vannledningen va frøsen om morningen. Både hos oss og nabohyttå. Begge hadde glømt å sette ein krane på bittelitt renning om nåttå. Dermed måtte me ty te reserveløsning for å få litt vaskevann, men det jekk fint det og. Og itte någen timar hadde solå sørga for å tina opp vannledningen av seg sjøl.

Peiskos med litt godt i koppen

Itte frokost og litt innekos tok me ein tur ner på bryggene. Di va et sørgeligt syn itte vinteren. Den store dugnaden me hadde hatt i sommar viste seg å ver fullstendig forgjeves. Vinterstormane i januar hadde reve av heile den ytterste seksjonen av den nye delen av bryggå, som nå hang laust fortøyd i ein tau. Det va forresten ikkje den einaste bryggå i Leirvågen det hadde gått ud øve. Storm fra nordvest kombinert med flo resultere ofta i skader på den deler av øyå så me befinne oss. Dermed e det duka for ein nye store dugnad i år igjen, akkurat det så me trodde me sko sleppa i någen år framøve. 

Viljar fant fort någen jevnaldrene å leida itte småkrabber med. Det blei med leidingå, der va visst ingen så hadde lyst å havna i bøttå i dag. Me prøvde litt med fiskastangå og, men ikkje et napp eingang. Der e vel for kaldt i sjøen for både krabbe og fisk ennå, di e sannsynligvis i syden på denne tiå.

Utpå ittemiddagen fyrte me opp både grill og udepeis, og la på ei flintsteik og poteter. Det jekk fint å spisa ude, men itte solå jekk ner blei det kaldt. Me holdt ligavel ud ei stund te med pledd rundt beinå, tett opp te peisen. Før me trakk inn og spelte Rummikub før leggetid, eller rektanglene med tall så Viljar seie. Kor tar an det fra?

Bursdag på Tangane

Været i dag - sol - max/min 6,0/-1,2

Sånn, der va  endeligt hyttesesongen i gang. Me reiste inn i to bilar, fylt te randen med folk, cola, sengtøy, mad, grillkull og påskesnob. Det viktigste for flertallet va nok det sista. Me kom tidligt avgårde, rakk kvart øve tri ferjå fra Lauvvik, og kjørte i moderat påsketrafikk. Det hadde vel kje bjynt for fullt ennå. Eller så va det allerede ferigt, folk har jo så møje fri for tiå.

Der blei någen rundar fram og tebage te bilen for frakting av pakkenellikar kan du sei. Hedligvis har parkeringsplassen komt nærmare og nærmare di siste årene. Nå e det kje merr enn femti meter å gå på flade sti. Det va någe aent før i tiå, di ti fysste årene itte at me kjøpte hyttå i -89. Då måtte me parkera bilen på Kjeksevåg, og gå 3 kilometer øve haug og hammar i allsalgs ver med kver sin smikkfodle ryggsekk. I tillegg te kver sin någenlunde  vektfordelte bag i kver hånd. Ska sei der har vært udvikling her, ja.

Ingen bursdag uden kaga

Hyttå va allerede godt oppvarmte, Tone og venninnå hadde tjuvstarta sesongen her allerede forrige helg og latt varmen stå på. Der var 24 grader inne, det va nesten sånn at me måtte starta med å luft ud. Viljar valgte selvfølgeligt si fasta seng, mens Ine og Amalie flytta rett inn i annekset. Vannet va tilkobla, men hadde vært frøse om nåttå. Det tinte heldigvis av seg sjøl i solå. Itte et par timars jobbing va det mesta i orden, sengtøy på sengene, ølet i kjøleskapet og solå skinte på terrassen.

Og så va det tid for bursdagsselskab på hyttevis. Amalie valgte å feira 15-års dagen på hyttå i år, koseligt det. Med pylser på grillen, fyr på udepeisen og "Hurra for deg som fyller ditt år..." Ittepå blei det kaker og kaffi innendørs sammen med Kirsti og Hilde så kom innom. Og så Viljar då, han va i perleform for dagen. Ikkje någe nytt det forresten, han pleie som regel å ver det. Nå hadd an gleda seg i ukevis for å reisa på hyttå i påsken. Skåret i gleden va at Krusebåden ikkje va klar te sjøsettas, og at den nya fiskastangå hans va ødelagte. Me må nok gjør någe med den saken.