Som antyda i bloggen i et tidligare innlegg sto der ett tre igjen på nordsiå av hyttå som levde farligt. Dagen starta fint, lettskyet og vindstille, altså perfekte forhold for trefelling. Bare for å ha sagt det, dette va kje någe alminneligt tre som eg felle 15-20 av i året. Dette va et monstrum av et grantre. Bortimod tjue meter høgt og tri meter fra hytteveggen.
Tømmer-John synlig fornøyd med trofeet |
Men monsteret datt i bakken omtrent på millimeten itte beregningen, nesten sagt som vanligt. For å sei det på ein aen måde, hvis det hadde ramla motsatt vei hadde hyttå vår vært pinnaved nå. Det e kje umuligt at di så stelle med Richters skala registerte et udslag i elleve tiå i formiddag, for heile grunnen rista når uhyret deiste i bakken. Eg talte 37 årringer og målte lengden te 17-18 meter og diameteren te sytti i bånn. (hallooo, det ville forresten vært heilt gale hvis diameteren va 70 i toppen).
Men nå e det jaffal nere, og på vei te di evige granskogers rike. Med andre ord, ferigt oppkappa i passe kubber, klar for kløyving og oppløing. Gu for ein lettelse det va å få driden ner. Nå gjenstår det bare ca 350 grantrær pluss ein håndfull furuer før eg e fornøyde. Men di e heldigvis av ein heilt aen kaliber enn dette.
Greit å bruga ein referanse så adle kjenne |
Me grilla litt pylser og spare-ribs om kvelden. Gundersens kom på besøk, og me satt ude foran bålet fram te det blei litt for kaldt. Då va klokkå blitt bortimod ni før me trakk inn i hyttå. Der e faktisk litt koseligt der og...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar