Mens eg va på jobb va Viljar og Bjørg på tur rundt omkring på Tangane. Nere med bryggene traff di på ein hund me aldri har sett før. An va visst voldsomt selskabssyge. Viljar hadde fått seg vannkanon, og testa den i sjøvatnet. Dette va visst någe for hunden og, for an viste store interesse for kanonen. Så store interesse at an plutseligt stakk av med an. Bortijønå berget å oppijønå trappene. Og plutseligt va an vekke, både den og kanonen. Viljar sto igjen som et spørsmålstegn stakkar, den heilt nye kanonen så va så kjekke forsvant så plutseligt.
Hmm, ka e det han har i håndå mon tro? |
Itte at eg kom fra jobb, og me hadde spist kjyddkager te middag fant Viljar på at me sko gå ud med båden. Han hadde gleda seg sånn te komma seg ud å fiska ijen. Der blåste ganske friskt, men me tåle det, me sjøfolk. Der slo ei store bølga øve baugen så guttungen blei klissvåde fra livet og ner, men me tåle det og me.
Ei vannkanon - den har eg lyst på... |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar