Syttende mai - er vi så gla'i. Joda, det stemme jo for så vidt det. Spesielt når været tillate at me kan gå ud å se på togene uden å frysa oss forderva eller regna vekk. Sånn sett va dette ein av di bedre. Den beste på sytten år seie di så føre statistikk øve sånt. Adle slapp å frysa, både di så jekk i tog å di som så på. Så får det heller våga seg at der kom någen lette dråbar onna barnatoget. Klok av skade hadde me tatt med paraply så den nye bunaden te kånå ikkje blei våde.
Obligatorisk innslag kver 17 mai |
Dermed va årets 17 mai feiring i byen slutt for vårt vedkommende. Planene for ein raske retrett itte barnatoget va nemligt lagt på forhånd, så der jekk kje så lenge før me satt i bilen på vei te hyttå. Det sko visa seg at me va nok ikkje aleina om den planen, der va ganske mange hyttenaboar så gjorde det sama så oss i løpet av ittemiddagen.
Heldige så me av og te kan ver blei me inviterte på lunsj når me kom hos Kirsti og Arnstein. Så for oss va det bare å tømma bilen, ta med oss litt å ha i glassene og sett oss te bords. Med obligatorisk sprudlevann for å skåla for grunnlovsdagen og godt koldtbord.
Og der blei me sittande ude te der blei mørkt og vel så det. Og skåla for pinsen så me akkurat hadde starta på. Joda, kom mai du skjønne milde - me liige det...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar