To gode å ein dårlige...

Været i helgå - mye sol fredag og lørdag, regn og vind søndag - max 17,0/ min 2,0

Heilt itte den vanlige timeplanen blei eg henta på jobben fredag presis klokkå to. Og turen jekk som vanligt sørover jønå Sandnes og videre øst mod Lauvik og kvart på tri ferjå. Det går jo fort å kjøra jønå Sandnes nå te dags, takk og pris. Så det e kje någe problem å rekka den avgangen. Jaffal ikkje når me e så tidlige. Det e nok verre fra tri tiå og udøve ittemiddagen, men så seine e me som regel aldri.

Som vanligt med fodle bil av allslags livsnødvendige remedier, sånn at me må gå to ganger fra bilen for å få med alt. Heldigvis e der korte vei fra parkeringsplassen. Det va annerledes før i tiå når me måtte gå et par kilometer fra Kjeksevåg med tunge ryggsekk og bagasje i begge hender. Den gangen va det viktigt å få med seg alt på ein gang. Nå for tiå kan me nesten slenga bagasjen rett fra bagasjerommet opp på terrassen. Men bare nesten. Men det går nok ikkje så lenge før bilen står parkerte kloss i hytteveggen. Det e nemligt sånt så kalles naturlige udvikling.

Ennå ei vannrette gran

Itte kver sin oblgatoriske jegermeister jekk eg i gang med å skifta kjøkkenkranen. Den så va frøsen sont i vinter. Itte littegrann banning og sverging va kranen på plass, blanke og fine og uten lekkasje. Før eg heiv den gamle skrudd eg an opp for se ka så va skjedd. Det viste seg å ver ein liden  pakning så sikkert ikkje koste merr enn ein tier så va sprukken. Så nå har eg et blandebatteri te overs, trenge bare å skifta pakning. Kan ver greit å ha ett i reserve i tilfelle det sko komma frost ein aen vinter og.

Vaktmesteren sjekke taket itte vinteren

Ittepå fyrte me opp grillen og la på någen snadder marinerte grillskiver fra Prix å di. Det jekk til og med an å spisa ude i solnedgangen. Men bare så vidt, me hadde ikkje før spist opp så kom der ei kraftige haggelbøja. Dermed va me kje seine om å trekka inn. Og det e fremdeles bare solå så varme, lufttemperaturen e kje någe å skrøyda av. Inne derimod va der så sykt varmt at fluene lå på ryggen i vinduskarmen å spratla med beinå. Det jekk kje så lenge før undertegnede gjorde omtrent det sama. Og dermed va fredagen forbi.

Grillskivene må ha vært salte, for begge to va skamtyste om nåttå og morningen. Men ingen gadd å stå opp for å gjør någe med det. Itte frokosten va det klart for lørdagens tradisjonelle jobb. Felling av ein tolvmetring av typen norsk gran. Eg har blinka ud akkurat den granå for lenge siden, men har udsatt det fordi det har stått litt nær hyttå. Det e jo sånn at hvis det sko detta feil vei e det nok bare å slå nummeret te IF å spør om tabbeforsikringen dekke sånne tilfeller. Sannsynligvis gjør det ikkje det, men det e ein aen sag. Uden å skrøyda kan eg sei at eg har rimeligt goe erfaring med trefelling ittekvert. Men du vett jo aldri ka tid treet plutseligt tar ein aen vei enn den du hadde tenkt. Dette va imidlertid medgjørligt og la seg omtrent på centimeteren itte beregningen. Og itte et par timars jobb va adle rester fjerna og den obligatoriske mosedotten på plass øve rodå.

Kvessemad på grillen

Ittepå kunne me kvila ud i solstolane, lettkledde og godt fornøyde med dagens innsats. Det va rett og slett varmt i solsteiken, med rundt 17 grader i skyggen. Så nå bjynne det å nærma seg någe. Me bevilga oss til og med et par kalde pils/rødvin mens me rett og slett nøyd livet.

Menyen for dagen måtte selvfølgeligt handla om grilling. Det blei litt enkelt med chilipylser i brød, og med reker i olje, chili og kvidløg som forrett. Eller hovedrett, alt ittesom. Me satt ude te solå forsvant i syv-halvåttatiå bak di høge granene i vest. Di så står for tur for felling i løpet av året. Det dreie seg om bortimot ti sværingar på rundt femten meter, så dette e ingen liden jobb. Må nok organisera ein store dugnad for å få te det.

Søndag kom det bebuda reggenet med sure vind i tillegg. Dermed blei det ein någe tidlige jemtur i ett tiå. Kjørte nerom ein hytteplass for å se på ei hytta i sjøkanten som ligge ude for salg. Ikkje for at me ser itte någe aent altså, merr av reine forvedenskab. Dokker kan jo se prospektet sjøl her. Eg kan sei at me gadd kje gå ud av bilen eingang sjøl om der va visning. Gu for ein triste hytteplass, nei vett du ka. Heller i ly for nordvesten i skogen enn hytta i sjøkanten kor du må sitta inne for å nyda udsikten. Med bondegård, jorder og beitemarker som nærmaste nabo. Me snudde på gårdsplassen og kjørte videre på direkten.

Når me fyssta va på tur kjørte me liga godt omveien nordover fra Høle mod Bergsagel og Vier på vei hjem. Det e jammen ikkje ofta me e på di kanter lenger, så det va jo litt kjekt å se igjen gamle trakter fra før i tiå.
Jønå Hommersåk og forbi hyttå på Lutsi, der me hadde så møje kjekt den gang me va unge å sprege. Og hyttå står tilnærma lige sånn så me husk an fra den gang.

Så det va nok ei fine helg, jaffal 2/3 dels fine.